Bjørn Egges militære karriere varte i 44 år og førte ham fra Krigsskolen til generalmajors grad. Arbeidet omfattet troppe- og stabstjeneste, etterretning, FN-operasjoner, forsvarsopplysning, forskning og NATO. Bak de ulike oppgavene lå et gjennomgående spørsmål: hvordan kan militær makt underordnes demokratiet og brukes til å bevare en rettferdig fred?
Krigsskolen og Forsvarsdepartementet
Etter frigjøringen søkte Egge Krigsskolen. Blant rundt hundre søkere ble han en av 62 kadetter. Utdanningen ga struktur og retning etter år med fangenskap, og han ble uteksaminert i 1947.
Direkte fra Krigsskolen ble han adjutant for forsvarsminister Jens Christian Hauge. Året i departementet ga innblikk i statsforvaltning, Stortingets arbeid og gjenoppbyggingen av Forsvaret. Egge fulgte også Hauge på besøk til den norske Tysklandsbrigaden.
Generalstaben og Tysklandsbrigaden
Høsten 1948 gikk Egge til Generalstaben under Hærens overkommando. Han deltok i forberedelsen av Brigade 491 og tjenestegjorde i Tyskland i 1949. Oppgaven var del av Norges bidrag til den allierte okkupasjonen etter nazismens nederlag.
Senere gjennomførte han École d’État-Major i Paris, fullført i 1951. Han beskrev den franske stabsskolen som et intellektuelt sjokk som lærte ham å arbeide mer analytisk og abstrakt.
Seksten år i Etterretningstjenesten
I 1952 ble Egge rekruttert til Forsvarsstaben/E, den militære etterretningstjenesten. Han arbeidet der frem til 1968 i flere roller. Tjenesten foregikk under den kalde krigen, da Norge lå ved grensen til Sovjetunionen og var blitt medlem av NATO.
Egge mente etterretning ga et nødvendig, men vanskelig, grunnlag for politiske beslutninger. Hemmeligholdet gjorde samtidig offentlig debatt krevende: tjenesten kunne ikke alltid vise kildene som lå bak vurderingene. Dette spenningsfeltet mellom sikkerhet, troverdighet og åpenhet opptok ham senere som Forsvarets talsmann.
FN-styrkene i Kongo
Etterretningssjef Vilhelm Evang spurte Egge om han ville bli etterretningssjef for FN-styrkene i Kongo. Dag Hammarskjöld hadde bedt om en offiser fra et nordisk lands etterretningstjeneste. Oppdraget plasserte ham i en kompleks avkoloniseringskrise med borgerkrig, stormaktsinteresser og en FN-operasjon uten klare historiske forbilder.
Da flyet med Hammarskjöld styrtet ved Ndola i september 1961, kom Egge tett på ulykkesstedet og den omkomne generalsekretæren. Han fortalte senere at han observerte noe han mente kunne ligne et hull i pannen. Observasjonen inngår i den langvarige diskusjonen om styrtårsaken, men er ikke i seg selv bevis for at flyet ble skutt ned eller utsatt for attentat.
Kongo-oppholdet styrket Egges interesse for hvordan FN kunne forebygge og håndtere konflikter. Han så operasjonen som et stort, uferdig eksperiment i internasjonal fredsbygging.
Forsvarsattaché i Moskva
Da Norge gjenopprettet stillingen som forsvarsattaché i Moskva, søkte Egge. Før utreisen gjennomførte han et intensivt år med russisk ved Forsvarets språkskole. Fra 1965 til 1968 representerte han Norge i Sovjetunionen.
Språkkunnskapene ga tilgang til et samfunn som ellers var vanskelig å forstå utenfra. Oppholdet fant sted midt under den kalde krigen og ga førstehåndsinnsikt i sovjetisk politikk, militærmakt og hverdagsliv.
Forskning, Harvard og offentlig informasjon
Etter Moskva ble Egge knyttet til Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller, der kunnskapen om Sovjetunionen inngikk i sikkerhetspolitiske analyser. Et stipend fra regjeringens nedrustnings- og rustningskontrollutvalg førte ham videre til Harvard University for studier i internasjonal konfliktløsning.
Han ledet deretter FN-kontoret ved Forsvarets overkommando. Fra 1972 til 1976 var han sjef for presse- og informasjonsavdelingen og i praksis talsmann for Forsvarets øverste ledelse. Egge argumenterte for at et demokratisk forsvar måtte forklare hvorfor det eksisterte, møte offentligheten og besvare kritikk.
NATO og Akershus festning
Fra 1976 til 1980 var Egge nestkommanderende ved NATO Defence College i Roma. Kollegiet samlet offiserer og sivile fra alliansen til studier av internasjonal sikkerhet og strategisk samarbeid.
Han avsluttet den militære karrieren i 1983 som generalmajor og kommandant på Akershus festning. Da hadde han tjenestegjort gjennom store deler av etterkrigstidens sikkerhetspolitiske utvikling – fra okkupasjonen av Tyskland og den tidlige kalde krigen til FN-operasjoner, avspenning og offentlig debatt om Forsvarets rolle.
Hovedkilde: Bjørn Egge – A Warrior for Peace, s. 128–306. Supplert med Store norske leksikon.
