Andre verdenskrig ble det avgjørende bruddet i Bjørn Egges liv. I løpet av fem år gikk han fra befalselev til frontsoldat, motstandsmann, sjømann på et kvarstadskip og Nacht und Nebel-fange. Erfaringene skulle senere prege hele hans syn på forsvar, fred og menneskerettigheter.
9. april og kampene i Sør-Norge
Natten til 9. april 1940 ble elevene ved Befalsskolen for Ingeniørvåpenet alarmert på Akershus festning. Da tyske fly kom over Oslo om morgenen, ble krigen virkelig. Egge og medelevene fikk våpen og oppgaver i et forsvar som måtte improviseres under press.
Han deltok i kampene nord for Oslo, blant annet ved Stryken og Harestua, og fulgte deretter styrkene inn i Gudbrandsdalen. For en ung elev uten fullført utdanning ble møtet med moderne krig brutalt og kaotisk. Da den organiserte motstanden i Sør-Norge tok slutt, vendte han tilbake til et okkupert land.
Motstandsarbeid og flukt
Egge deltok i motstandsarbeid og ble i 1941 arrestert og avhørt av Gestapo i Mo i Rana. Han ble løslatt, men situasjonen var farlig. Den 3. oktober 1941 tok han seg over grensen til Sverige.
I Göteborg lå ti norske handelsskip i opplag. De såkalte kvarstadskipene var blitt et stridsspørsmål mellom krigførende interesser. Planen var å bryte gjennom den tyske blokaden og føre skipene til Storbritannia. Egge meldte seg som matros.
D/S Charente
Kort tid før utbruddet ble Egge overført til D/S Charente. Skipet trengte en mann som både kunne arbeide som sjømann og betjene maskingevær. Natten til 1. april 1942 satte skipene kursen ut fra Göteborg.
Charente ble oppdaget og bordet av tyske sjøstridskrefter. Mannskapet klarte å senke sitt eget skip for å hindre at det falt intakt i tyske hender. Norske og tyske sjøfolk kom seg av skipet, men nordmennene ble tatt til fange. For Egge begynte mer enn tre år i tysk fangenskap.
Fra krigsfange til NN-fange
Først kom fangene til Hindenburg-Lager i Frederikshavn. Deretter fulgte Marlag und Milag Nord ved Bremen og opphold i Rendsburg. I denne fasen hadde de fortsatt status som krigsfanger og et visst vern etter Genèvekonvensjonen.
I juni 1943 ble situasjonen grunnleggende endret. Egge og andre kvarstadfanger ble sendt til Sonnenburg i det okkuperte Polen som Nacht und Nebel-fanger. Ordningen var utviklet for å få politiske motstandere til å forsvinne i hemmelig fangenskap. Familiene skulle ikke få vite hvor de var eller om de levde.
Sonnenburg
Egge satt atten måneder i Sonnenburg under forhold preget av sult, sykdom, vold, kulde og hardt arbeid. Fangenes identitet ble redusert til nummer og deres kontakt med omverdenen ble brutt. Likevel beskriver han også hvordan humor, kameratskap og små handlinger av solidaritet hjalp enkelte til å holde fast ved menneskeverdet.
Av 151 nordmenn fra kvarstadskipene som ble reddet fra forlisene, døde 43 som følge av sult, sykdom eller mishandling i Sonnenburg og andre leirer. Tapene fulgte de overlevende resten av livet.
Sachsenhausen og krigens slutt
Tidlig i november 1944 ble de gjenværende kvarstadfangene stuet inn i kuvogner og transportert vestover. Til slutt kom Egge til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin. Krigen nærmet seg slutten, men faren for at fangene skulle bli drept før frigjøringen var stor.
I slutten av mars 1945 gikk ryktene om en svensk redningsaksjon. De virket for gode til å være sanne. Men hvitmalte busser fra svensk Røde Kors kom til leirene. Aksjonen under Folke Bernadotte hentet rundt 20 000 fanger av flere nasjonaliteter ut av det sammenbruddende Tyskland.
Hjemkomsten
Den 27. mai 1945 rullet toget inn på Østbanestasjonen i Oslo. Moren ventet på perrongen. Egge hadde overlevd, men krigen var ikke slutt i hans indre. Samme dag meldte han seg inn i Norges Røde Kors.
Fangenskapet ga retning til resten av livet. Egge forsvarte behovet for et militært vern av demokratiet, men arbeidet samtidig for humanitærrett, konfliktløsning og forsoning. Han skilte tydelig mellom det tyske folket og det nazistiske systemet – et skille som gjorde det mulig å arbeide for fred uten å glemme forbrytelsene.
Hovedkilde: Bjørn Egge – A Warrior for Peace, s. 40–127. Se også Store norske leksikon og tidsvitneintervjuet hos Hvite Busser.
Historiske fotografier
